En del velferdsteknologi som brukes for sikkerhet, griper inn i retten til å bestemme over oss selv og opplysninger om oss selv. Dette kalles ”inngripende teknologi”. Det er lokaliseringsteknologi som GPS, automatisk utløste varselsignaler som går til andre enn en selv og observasjons- og overvåkningsutstyr.
For mennesker med utviklingshemning må det fattes tvangsvedtak hvis slik teknologi skal brukes av offentlige helse- og omsorgstjenester. Varslingssystemer som ikke er inngripende, er slike som aktiveres eller utløses av en selv eller sender signaler til en selv.
Trykk på bildet over for å se det i stort format.
Tips
At en tjenesteyter stadig er til stede der brukeren befinner seg, kan virke mer invaderende og gi mindre mestringsfølelse enn å bli overvåket via teknologi.
Geofence: En alarm utløses eller noe annet skjer når brukeren krysser definerte grenser.
Automatisk utløste varselsignaler: Passeringalarm, sengealarm, fallalarm.
Observasjons- og overvåkningsutstyr: Kamera, babycall og annet monitoreringsutstyr.
Automatisk utløste varselsignaler: Passeringalarm, sengealarm, fallalarm.
Observasjons- og overvåkningsutstyr: Kamera, babycall og annet monitoreringsutstyr.
Det fins nå løsninger som er mindre invaderende enn kameraovervåkning. Det kan f.eks. være sensorer som melder om når bevegelser starter og avsluttes i et rom, om det er bevegelser i et rom i løpet av en viss tid og monitoreringsutstyr som kun viser omrisset av en anonym person. Se Produkter.
Bruk av sporingsteknologi er tillatt i privat regi, dvs. dvs. hvis det skjer innen familien, den som spores samtykker og kostnader til sporingsutstyr bæres av familien. Foreldre kan bruke sporingsutstyr for sine mindreårige barn. Sporing av barn over 15 år, er imidlertid problematisk uten samtykke.